Toppjakt

Førjulstid er tid for toppjakt. Her kommer en artikkel med gode erfaringer rundt hvordan man skal lykkes. Artikkelen har litt andre vinklinger enn de tradisjonelle tipsene man finner i jaktblader og filmer. 

«Den som følger i andres spor kommer aldri først»

Det finnes et utall internettsider, jaktblader og -filmer som gir deg «10 gode tips» om nær sagt all jakt, inklusiv toppjakt. Skal en starte toppjakta med å finne gode råd, så begynn gjerne der. Men, dersom en vil ta toppjakta et steg videre kan det være greit å begynne et helt annet sted; nemlig i skogen! Det meste av det som står skrevet om jakt og fiske er basert på det jegere og fiskere har skrevet før. Det er faktisk veldig lite som er nytenkende. Muligens fordi få av disse skribentene har erfaring nok, og i tillegg har de kanskje ikke utfordret de etablerte sannheter. Men, det skal sies, mangt er fornuftig. Dog mye er myter. Dette vil de som bruker tiden sin i skogen og på fjellet etter hvert skjønne, framfor de som lærer seg jakt på sosiale medier. Så her kommer noen betraktninger kring toppjakt:

Det opplagte:

Finn fuglen! Hvis forholdende er perfekte klarer «alle» å se fugler på topp. Skal du bli god toppjeger bør du derfor prøve deg når vær og føre ikke helt spiller på lag, dette gir ofte god lærdom. Den perfekte dagen for toppjakt dukker opp kun et par ganger i løpet av sesongen.

Treff fuglen! Rifla må være meget godt innskutt. Kalibervalget er ikke vesentlig, men normalt velges det mellom .224-kalibrene og opp til kaliber .308. Den perfekte kula finnes ikke, du må velge et kompromiss mellom presisjon, flygeegenskaper, drepeevne og kjøttødeleggelser. God optikk er aldri feil.

Finn igjen den døde fuglen! Dette er faktisk ikke like enkelt. Spesielt ikke ved skadeskyting der fuglen kanskje flyr 300 meter før den dør. Marker tydelig fra skuddstedet hvilket tre fuglen satt i og ta gjerne et bilde. Har du gått frem til feil tre blir du ofte overrasket over hvor like disse furuene er. Ved skadeskyting er det fort gjort å la seg villede av den retningen fjær og dun ligger i, og dermed tro at fuglen fløy dit. Sjekk vindretningen. Dun som faller ned fra 15 meters høyde vil bli fraktet langt ved selv den minste bris. Stol på det siste «bilde» hjernen din har av hvor fuglen dro etter skuddet, og let sektorvis (kakestykker). Blod kan være vanskelig å se, spesielt når snøen er tørr. Derfor bør du start med å være systematisk med en gang, da sparer du mye tid.

Det ikke fullt så opplagte:

Ikke gå i opptrådde spor! Dette av flere årsaker, jfr. med overskriften. Den bokstavelige årsaken forklares slik. Går du i gamle ski- eller skuterspor er det fort gjort å følge de valgene til den som eide sporene tok. Det er godt mulig at dette er feil valg for ditt tilfelle. Det er også slik at du mister noe av årvåkenheten og evnen til å resonnere når du går i oppgåtte spor. Den billedlige er at du blir kun en middelmådighet som toppjeger, i og for seg som jeger i sin helhet, ved å tråkke etter andre. SE terrenget foran deg. Hvis dette var helt jomfruelig, hvor ville du gå? Gå så dit! Sagt på en litt annen måte, du bør opparbeide deg sjøltillit som toppjeger.

Vær kreativ! Her finnes det rommet som ingen har beveget seg i inntil du åpner døra dit. Det er godt mulig at du på vegen vil mislykkes mange ganger, men om du så «knekker» bare én kode så gir det en vidunderlig følelse. Kreativitet kan for eksempel være, tenk toppjakt alle de dagene du ikke er på toppjakt. Hva kan en vårdag på skareføre lære deg? Hvis alle forhold stemmer og du ikke finner fuglen, fortsetter du da å bare å lete på de tradisjonelle stedene? Idioti er å ta de samme valgene hele tiden og samtidig tro at resultatet forandrer seg.

De tradisjonelle tipsene:

Dritkjedelige, men de funker! Jadda, jadda, jadda. Kvitkamo, avstandsmåler, håndkikkert, tofot, sekk, truger, ski, osv. Alt dette er helt greit og gode hjelpemidler, men du trenger faktisk ingen av delene. Jeg kunne gitt mange eksempler som viser dette, men nevner her kun to for å illustrere. Med god kamuflasje og optimale forhold har jeg registrert at fugl har dratt som følge av min eksistens på over 600 meters avstand. På skareføre med vind og uten kamuflasje kom jeg innpå en orrhane i bjørk på 29 m. Du vil faktisk ikke kunne kontrollere om det var kamoen, dine smygeegenskaper eller fuglens vilje til å sitte, som avgjorde om du kom på skuddhold akkurat den dagen. Med en god håndkikkert vil den urutinerte bruke 10-15% av jaktdagen på unødvendig spaning. Når fjørhanan sitter der så ser du det. Joda, sjølsagt så finnes det mange tilfeller der du finner fugl som følge av kikkertbruk. Men, lag gjerne en statistikk. Den vil etter hvert fortelle deg at under gode forhold er ikke kikkerten ditt viktigste våpen. La derfor ikke mangel på utstyr stoppe deg fra å komme i gang.

Konklusjon:

Dra til skogs! For toppjakt, som for alt annet ellers i verden, er det trening, praksis og erfaring som gir resultater.