Mårfangst

Fellefangst av mår har blitt svært så populært i Trysil. Jakttiden er 1. november-15. mars. Hver fangstseong tas det fra 70-150 mår på våre jaktområder. Her har vi laget en artikkel med gode tips til fangsten.

Motiv

Fangsten utøves ut fra tre motiver: spenning, rovviltkontroll og pelsverket. Med rovviltkontroll menes at man beskatter rovviltet for å gi annet vilt (byttedyrene) større mulighet for å overleve. 

Om måren (Martes martes)

Måren er et rovdyr tilhørende mårfamilien. Den kan bli inntil ca. 90 cm lang inklusiv halen, og store hannmårer kan veie opptil ca. 1,8 kg. Tispene er betydelig mindre og veier sjeldent over 1,2 kg. Måren har skarpe klør som den bruker både til å klatre med og til å fange byttedyr med. Måren bygger bol i gamle hule trær eller i forlatte ekornreir. Gamle skogshusvær, forlatte uthus og seterbygg er også aktuelle bolplasser. Den får normalt 2-4 unger i hvert kull, men kan få flere. Den har en lang og slank kropp, og pelsen er brunaktig med en gulaktig ”smekke” i halsen. Pelsen var inntil for få år siden etterspurt og ga gode priser på pelsmarkedet. Nå er prisen noe lavere, men en får fremdeles kr 3-500,- for fine skinn. Halen er ca. halvparten så lang som kroppen og sørger for å gi måren balanse når den beveger seg i trær eller på bakken. Mårens byttedyr er hovedsakelig smågnagere, hare, ekorn, fugler, frosk og egg. Den kan også spise insekter, frukt og åtsler. Måren er en hamstrer og kan lagre mat i maurtuer og lignende. Under jakten er luktesansen og synet dens viktigste våpen.

 

Områdebeskrivelse

Fangst av mår med feller skjer i områder der måren har sine vandringsruter og revirgrenser. Slike leder følger gjerne måren «systematisk», og en runde kan ta ca. 2-4 uker. Dette er gjerne områder med gammel granskog i lier, tilknyttet hogstflater eller andre åpne områder. Områder der slike ”tarmer” av gammel granskog møtes i en dal (gjerne med et bekkedrag eller ei lita å i bunnen), kan være aktuelle for fellefangst. Tilsvarende hvis granskogen forbinder et område med et annet, for eksempel fra et høydedrag til et annet. Det sikreste tegnet på mårens vandringsruter er likevel mårspor. Finner man slike i områder som er nevnt ovenfor bør man starte felleutsettingen der. Det lønner seg å bruke et par feller i nærheten av hverandre for å oppnå god dekning. Skulle en være så heldig å finne områder der flere revir nærmest overlapper hverandre, kan man i løpet av en sesong fange mange mår i samme felle. Fellene bør plasseres slik at man enkelt kan føre tilsyn med dem, gjerne i nærheten av vinterbrøytede skogsbilveger.

 

Fellefangst 

Lovlige feller er de som har en stålbøyle som knekker rygg eller nakke på måren når fellen utløses, alternativt slagfeller av typen «conibear-feller» som dreper tilsvarende. Fellene skal merkes med eierens navn og adresse/mobilnummer. Åtet kan være kjøtt av skogsfugl eller hare. Spesielt skogsfuglkjøtt fungerer bra på grunn av den sterke lukten. Honning, meiseboller og fisk kan også brukes som åte. Kombinasjonene av kjøtt og honning er mye brukt. Etter lange perioder med mildvær kan det være smart å bytte ut åte som har blitt surt. Måren synes å foretrekke ferskt kjøtt. Fellene skal settes opp minimum 2,0 m over snødekt mark hvis man ikke har godkjente feller for bakkemontasje. Til monteringen benyttes ståltråd ellet tynt rep. Bruker en trekasser, som fellen plasseres i, kan det å skru fast kassen være et fornuftig valg. Slike fellesett med kasser er mye brukt sammen med «conibear-feller» (Conibear, Duke og Belisle). Det er absolutt en fordel om kassen er stødig og ikke rører på seg når måren skal inn. Det er viktig at man ikke setter igjen luktstoffer fra mennesker ved fellen, samtidig som den lukten som kommer fra felleområdet virker tiltrekkende på måren. For å oppnå dette så smøres trestammen, som fellen sitter på, eventuelt et tre i nærheten, med skinn/innvoller av skogsfugl. I tillegg finnes det et utall duftstoffer på markedet som fungerer like bra. Det kan også være lurt å henge opp en vinge av skogsfugl på en kvist i nærheten som vekker mårens oppmerksomhet. Hvis måren er vanskelig å få til og gå i fellen kan man strø litt åte like i underkant av felleåpningen. Dette kalles ”å mate inn måren”, slik at man gradvis lokker den mot selve åtet. Ulempen ved dette, og med bakkeplasserte feller, er at man kan få besøk av mus som eter opp åtet. En annen uønsket gjest er nøtteskrike. For å hindre at denne oppdager fellen og åtet, så dekkes fellen med granbar samtidig som man ikke etterlater noe blod i nærheten av fellen. Hvis fellen er blitt besøkt av mus eller nøtteskrike, eventuelt at måren har vært der, men ikke gått i, kan det være lurt å flytte fellen noen titalls meter. Fellene skal kontrolleres minst én gang i uken. Det kan være lurt å legge inn felleposisjonene på GPS så slipper en mye unødig leting i mørke høst- og vinterkvelder. Skitt fangst!